在线性算子理论中,谱函数 (spectral function)是 Hilbert 空间 上定义的一类投影函数,在描述自伴算子 的范数 、定义自伴算子的分数幂中有重要作用。
在下面的讨论中,我们均假设 Hilbert 空间
H
{\displaystyle H}
是实空间,对应的参数
λ
∈
R
{\displaystyle \lambda \in \R }
,如果
H
{\displaystyle H}
是复空间,那么参数
λ
∈
C
{\displaystyle \lambda \in \C}
。
定义 [ ]
假设有 Hilbert 空间
H
{\displaystyle H}
,一族算子值函数
λ
↦
P
λ
{\displaystyle \lambda \mapsto P_{\lambda }}
被称为谱函数,如果
P
λ
{\displaystyle P_{\lambda }}
是
H
{\displaystyle H}
到子空间
H
λ
{\displaystyle H_{\lambda }}
的正交投影。
λ
1
<
λ
2
{\displaystyle \lambda _{1}<\lambda _{2}}
当且仅当
H
λ
1
⊂
H
λ
2
.
{\displaystyle H_{\lambda _{1}}\subset H_{\lambda _{2}}.}
对任意的
x
∈
H
{\displaystyle x \in H}
成立
lim
λ
→
−
∞
‖
P
λ
x
‖
=
0
,
lim
λ
→
+
∞
‖
P
λ
x
−
x
‖
=
0.
{\displaystyle \lim _{\lambda \to -\infty }\|P_{\lambda }x\|=0,\lim _{\lambda \to +\infty }\|P_{\lambda }x-x\|=0.}
这表明
P
λ
{\displaystyle P_{\lambda }}
在
λ
{\displaystyle \lambda}
趋近负无穷时趋近零算子,在
λ
{\displaystyle \lambda}
趋近正无穷时趋近恒同算子。
等价于
⋃
λ
∈
R
H
λ
¯
=
H
;
⋂
λ
∈
R
H
λ
=
{
0
}
.
{\displaystyle {\overline {\bigcup _{\lambda \in \mathbb {R} }H_{\lambda }}}=H;\bigcap _{\lambda \in \mathbb {R} }H_{\lambda }=\{0\}.}
右连续性:对任意的
x
∈
H
{\displaystyle x \in H}
成立
lim
ε
→
0
+
‖
P
λ
+
ε
x
−
P
λ
x
‖
=
0.
{\displaystyle \lim _{\varepsilon \to 0^{+}}\|P_{\lambda +\varepsilon }x-P_{\lambda }x\|=0.}
等价于对任意
λ
∈
R
{\displaystyle \lambda \in \R }
成立
⋂
ε
>
0
H
λ
+
ε
=
H
λ
.
{\displaystyle \bigcap _{\varepsilon >0}H_{\lambda +\varepsilon }=H_{\lambda }.}
空间分解 [ ]
假设有
λ
0
=
−
∞
<
λ
1
<
λ
2
<
⋯
<
λ
n
<
λ
n
+
1
=
+
∞
{\displaystyle \lambda _{0}=-\infty <\lambda _{1}<\lambda _{2}<\cdots <\lambda _{n}<\lambda _{n+1}=+\infty }
,定义
P
Δ
i
=
P
λ
i
−
P
λ
i
−
1
{\displaystyle P_{\Delta _{i}}=P_{\lambda _{i}}-P_{\lambda _{i-1}}}
,于是
{
H
Δ
i
}
i
=
1
n
{\displaystyle \{H_{\Delta _{i}}\}_{i=1}^{n}}
是两两互相正交的子空间族,且
H
=
⨁
i
=
1
n
H
Δ
i
.
{\displaystyle H=\bigoplus _{i=1}^{n}H_{\Delta _{i}}.}
这就表明
P
Δ
i
P
Δ
j
=
O
.
{\displaystyle P_{\Delta _{i}}P_{\Delta _{j}}=O.}
对任意
i
,
j
=
1
,
2
,
⋯
,
n
,
i
≠
j
.
{\displaystyle i,j=1,2,\cdots ,n,i\neq j.}
∑
i
=
1
n
P
Δ
i
=
I
.
{\displaystyle \sum _{i=1}^{n}P_{\Delta _{i}}=I.}
我们也称
{
P
Δ
i
}
i
=
1
n
{\displaystyle \{P_{\Delta _{i}}\}_{i=1}^{n}}
是一个单位分解。
谱公式 [ ]
如果
A
{\displaystyle A}
是 Hilbert 空间
H
{\displaystyle H}
上的有界自伴算子 ,那么存在唯一的谱函数
λ
↦
P
λ
{\displaystyle \lambda \mapsto P_{\lambda }}
满足对任意
λ
∈
R
,
ε
>
0
{\displaystyle \lambda \in \mathbb {R} ,\varepsilon >0}
,定义
Δ
=
(
λ
−
ε
,
λ
+
ε
]
{\displaystyle \Delta =(\lambda -\varepsilon ,\lambda +\varepsilon ]}
,
H
Δ
{\displaystyle H_{\Delta }}
在算子
A
{\displaystyle A}
下不变。
对任意
x
∈
H
Δ
{\displaystyle x\in H_{\Delta }}
成立
‖
A
x
−
λ
x
‖
⩽
ε
‖
x
‖
.
{\displaystyle \|Ax-\lambda x\|\leqslant \varepsilon \|x\|.}
即
A
{\displaystyle A}
在
H
Δ
{\displaystyle H_{\Delta }}
上的作用“几乎”是伸缩。
满足上面的性质的
P
λ
{\displaystyle P_{\lambda }}
同样也满足:
P
λ
=
O
,
∀
λ
<
−
‖
A
‖
.
{\displaystyle P_{\lambda }=O,\forall \lambda <-\|A\|.}
P
λ
=
I
,
∀
λ
⩾
‖
A
‖
.
{\displaystyle P_{\lambda }=I,\forall \lambda \geqslant \|A\|.}
于是对任意的
ε
>
0
{\displaystyle \varepsilon > 0}
,对每个
x
∈
H
{\displaystyle x \in H}
,由于
⋃
j
H
Δ
j
=
H
{\displaystyle \bigcup _{j}H_{\Delta _{j}}=H}
必存在唯一的
H
Δ
{\displaystyle H_{\Delta }}
使得
x
∈
H
Δ
j
{\displaystyle x\in H_{\Delta _{j}}}
,于是
‖
A
x
−
λ
j
x
‖
<
ε
‖
x
‖
{\displaystyle \|Ax-\lambda _{j}x\|<\varepsilon \|x\|}
意味着
‖
A
x
−
∑
j
λ
j
P
Δ
j
x
‖
<
ε
‖
x
‖
.
{\displaystyle \left\|Ax-\sum _{j}\lambda _{j}P_{\Delta _{j}}x\right\|<\varepsilon \|x\|.}
根据
Lebesgue-Stieltjes 积分 的定义得到
A
=
∫
−
‖
A
‖
−
‖
A
‖
λ
d
P
λ
.
{\displaystyle A=\int _{-\|A\|^{-}}^{\|A\|}\lambda \mathrm {d} P_{\lambda }.}
这就是有界自伴算子的谱公式(spectral formula)。
如果
A
{\displaystyle A}
紧且
H
{\displaystyle H}
可分,那么取
A
{\displaystyle A}
的单位正交的特征向量族
{
e
i
}
i
=
1
∞
{\displaystyle \{e_{i}\}_{i=1}^{\infty }}
,对应的投影算子记作
{
P
i
}
i
=
1
∞
{\displaystyle \{P_{i}\}_{i=1}^{\infty }}
就有
A
x
=
∑
i
=
1
∞
λ
i
(
x
,
e
i
)
e
i
.
{\displaystyle Ax=\sum _{i=1}^{\infty }\lambda _{i}(x,e_{i})e_{i}.}
这里
λ
i
{\displaystyle \lambda_i}
就是
A
{\displaystyle A}
的
特征值 。
分数次幂 [ ]
由谱公式,假设
A
{\displaystyle A}
半正定 ,我们可以定义下面的量
A
τ
=
∫
0
‖
A
‖
λ
τ
d
P
λ
.
{\displaystyle A^{\tau }=\int _{0}^{\|A\|}\lambda ^{\tau }\mathrm {d} P_{\lambda }.}
其中
τ
∈
R
+
{\displaystyle \tau \in \mathbb {R} ^{+}}
,我们就称
A
τ
{\displaystyle A^{\tau }}
是
A
{\displaystyle A}
的
τ
{\displaystyle \tau}
次幂。
能这样定义当然要考虑到对于正整数
k
{\displaystyle k}
而言,
A
k
=
∫
0
‖
A
‖
λ
k
d
P
λ
.
{\displaystyle A^{k}=\int _{0}^{\|A\|}\lambda ^{k}\mathrm {d} P_{\lambda }.}
这是合理的,因为
A
k
{\displaystyle A^k}
的特征值都是
A
{\displaystyle A}
对应的特征值的
k
{\displaystyle k}
次幂,而它们具有相同的不变子空间,自然对于每个谱函数
λ
↦
P
λ
{\displaystyle \lambda \mapsto P_{\lambda }}
我们都有
A
k
=
lim
‖
Δ
‖
→
0
∑
j
λ
j
k
P
Δ
j
.
{\displaystyle A^{k}=\lim _{\|\Delta \|\to 0}\sum _{j}\lambda _{j}^{k}P_{\Delta _{j}}.}
谱函数积分 [ ]
下面我们来讨论分数幂定义的一般化——用一般的连续函数
f
(
λ
)
{\displaystyle f(\lambda )}
代替
λ
k
{\displaystyle \lambda ^{k}}
来定义函数作用下的算子。一个特殊的情形是
f
(
λ
)
=
∑
i
=
0
m
a
i
λ
i
{\displaystyle f(\lambda )=\sum _{i=0}^{m}a_{i}\lambda ^{i}}
为多项式 的情形,这个时候
f
(
A
)
=
∑
i
=
1
m
a
i
A
i
{\displaystyle f(A)=\sum _{i=1}^{m}a_{i}A^{i}}
,其中
A
0
=
I
{\displaystyle
A^0=I}
。
有限区间的谱函数积分 [ ]
令
λ
↦
P
λ
{\displaystyle \lambda \mapsto P_{\lambda }}
是
H
{\displaystyle H}
上的谱函数,对固定的有限闭区间
[
a
,
b
]
{\displaystyle [a, b]}
及其上的连续函数
f
(
λ
)
{\displaystyle f(\lambda )}
,如果对任意分划
Δ
:
a
=
λ
0
<
λ
1
<
⋯
<
λ
n
=
b
{\displaystyle \Delta :a=\lambda _{0}<\lambda _{1}<\cdots <\lambda _{n}=b}
定义
S
f
,
Δ
x
=
∑
i
=
1
n
f
(
ξ
i
)
(
P
λ
i
−
P
λ
i
−
1
)
x
{\displaystyle S_{f,\Delta }x=\sum _{i=1}^{n}f(\xi _{i})(P_{\lambda _{i}}-P_{\lambda _{i-1}})x}
随着
‖
Δ
‖
=
max
1
⩽
i
⩽
n
(
λ
i
−
λ
i
−
1
)
→
0
{\displaystyle \|\Delta \|=\max _{1\leqslant i\leqslant n}(\lambda _{i}-\lambda _{i-1})\to 0}
存在极限,即在
Lebesgue-Stieltjes 积分 的意义下可以定义
J
f
x
=
∫
a
b
f
(
λ
)
d
P
λ
.
{\displaystyle J_{f}x=\int _{a}^{b}f(\lambda )\mathrm {d} P_{\lambda }.}
同时由于
‖
S
f
,
Δ
x
‖
2
=
(
S
f
,
Δ
x
,
S
f
,
Δ
x
)
=
∑
i
=
1
n
|
f
(
ξ
i
)
|
2
(
P
Δ
i
x
,
x
)
{\displaystyle \|S_{f,\Delta }x\|^{2}=(S_{f,\Delta }x,S_{f,\Delta }x)=\sum _{i=1}^{n}|f(\xi _{i})|^{2}(P_{\Delta _{i}}x,x)}
这是因为
P
Δ
i
P
Δ
j
=
0
,
i
≠
j
{\displaystyle P_{\Delta _{i}}P_{\Delta _{j}}=0,i\neq j}
且对投影算子
P
{\displaystyle P}
而言,
(
P
x
,
P
x
)
=
(
P
x
,
x
)
.
{\displaystyle (Px,Px)=(Px,x).}
于是取极限
‖
∫
a
b
|
f
(
λ
)
|
2
d
P
λ
x
‖
2
=
∫
a
b
|
f
(
λ
)
|
2
⋅
d
(
P
λ
x
,
x
)
.
{\displaystyle \left\|\int _{a}^{b}|f(\lambda )|^{2}\mathrm {d} P_{\lambda }x\right\|^{2}=\int _{a}^{b}|f(\lambda )|^{2}\cdot \mathrm {d} (P_{\lambda }x,x).}
无限区间的谱函数积分 [ ]
如果区间
[
a
,
b
]
{\displaystyle [a, b]}
被替换为无界区间,我们采用无穷限积分 的定义方式:
∫
−
∞
+
∞
f
(
λ
)
d
P
λ
=
lim
b
→
+
∞
a
→
−
∞
∫
a
b
f
(
λ
)
d
P
λ
.
{\displaystyle \int _{-\infty }^{+\infty }f(\lambda )\mathrm {d} P_{\lambda }=\lim _{\overset {a\to -\infty }{\underset {b\to +\infty }{}}}\int _{a}^{b}f(\lambda )\mathrm {d} P_{\lambda }.}
当然前提是右侧的极限存在,这就表明可能并不是所有的
x
∈
H
{\displaystyle x \in H}
都可以定义上面的量,容易观察到上面的极限存在当且仅当
‖
∫
−
∞
+
∞
|
f
(
λ
)
|
2
d
P
λ
x
‖
2
=
∫
−
∞
+
∞
|
f
(
λ
)
|
2
⋅
d
(
P
λ
x
,
x
)
<
+
∞
.
{\displaystyle \left\|\int _{-\infty }^{+\infty }|f(\lambda )|^{2}\mathrm {d} P_{\lambda }x\right\|^{2}=\int _{-\infty }^{+\infty }|f(\lambda )|^{2}\cdot \mathrm {d} (P_{\lambda }x,x)<+\infty .}
在上面的假设下,
J
f
x
=
∫
−
∞
+
∞
f
(
λ
)
d
P
λ
x
{\displaystyle J_{f}x=\int _{-\infty }^{+\infty }f(\lambda )\mathrm {d} P_{\lambda }x}
就定义了一个
H
{\displaystyle H}
上的使得
#C1 式有限的
x
{\displaystyle x}
全体组成的集合上的有界算子,如果
f
{\displaystyle f}
本身是有界的,那么
J
f
{\displaystyle J_{f}}
就是
H
{\displaystyle H}
上的一个有界线性算子,且
‖
J
f
‖
⩽
sup
λ
∈
R
|
f
(
λ
)
|
.
{\displaystyle \|J_{f}\|\leqslant \sup _{\lambda \in \mathbb {R} }|f(\lambda )|.}
无界自伴算子的谱公式 [ ]
假设
A
{\displaystyle A}
是
H
{\displaystyle H}
上的稠定的(即定义域
D
(
A
)
{\displaystyle D(A)}
在
H
{\displaystyle H}
中稠密)无界自伴算子,那么存在唯一的谱函数
λ
↦
P
λ
{\displaystyle \lambda \mapsto P_{\lambda }}
使得
x
∈
D
(
A
)
{\displaystyle x \in D(A)}
当且仅当
∫
−
∞
+
∞
|
λ
|
2
d
(
P
λ
x
,
x
)
<
+
∞
.
{\displaystyle \int _{-\infty }^{+\infty }|\lambda |^{2}\mathrm {d} (P_{\lambda }x,x)<+\infty .}
A
x
=
∫
−
∞
+
∞
λ
d
P
λ
x
.
{\displaystyle Ax=\int _{-\infty }^{+\infty }\lambda \mathrm {d} P_{\lambda }x.}
上面两条性质就表明了
‖
A
x
‖
2
=
∫
−
∞
+
∞
|
λ
|
2
d
(
P
λ
x
,
x
)
.
{\displaystyle \|Ax\|^{2}=\int _{-\infty }^{+\infty }|\lambda |^{2}\mathrm {d} (P_{\lambda }x,x).}
这是有界自伴算子对应的谱公式的推广,在那里
‖
A
‖
<
+
∞
.
{\displaystyle \|A\|<+\infty .}
自伴算子的谱都是实的,并且如果
λ
{\displaystyle \lambda}
是
A
{\displaystyle A}
的一个正则值(即预解式
(
λ
I
−
A
)
−
1
{\displaystyle (\lambda I - A)^{-1}}
在
H
{\displaystyle H}
上连续),那么必定会存在
λ
{\displaystyle \lambda}
的一个开邻域使得
P
λ
{\displaystyle P_{\lambda }}
在这个邻域上取常值,这样,记
σ
(
A
)
{\displaystyle \sigma (A)}
是
A
{\displaystyle A}
的谱集,那么
A
x
=
∫
σ
(
A
)
λ
d
P
λ
x
.
{\displaystyle Ax=\int _{\sigma (A)}\lambda \mathrm {d} P_{\lambda }x.}
进一步,如果
A
{\displaystyle A}
半正定,即
σ
(
A
)
⊂
[
0
,
+
∞
)
{\displaystyle \sigma (A)\subset [0,+\infty )}
,那么
A
x
=
∫
0
+
∞
λ
d
P
λ
x
.
{\displaystyle Ax=\int _{0}^{+\infty }\lambda \mathrm {d} P_{\lambda }x.}
参考资料 L.A. Lusternik, V.J. Sobolev, Elements of Functional Analysis(3rd Ed.) , International monographs on advanced mathematics & physics, John Wiley & Sons Inc, 1975, ISBN 978-0-4705-5650-4
.
参考资料 L.A. Lusternik, V.J. Sobolev, Elements of Functional Analysis(3rd Ed.) , International monographs on advanced mathematics & physics, John Wiley & Sons Inc, 1975, ISBN 978-0-4705-5650-4
.